GRINDABOÐ 3

Tey ganga øll og renna dyst. Tey renna dyst og ganga øll so fryst. Tey eru øll so tyst og renna og ganga dyst. Tey ganga trist og renna dyst og spæla, at tey eru tyst. Tey duga yvirhøvur ikki at renna dyst og vera trist og tyst. Tað tristasta er at renna dyst og ganga tyst, tí tú hevur sagað í ein kvist. Tað tystasta er at øll ganga trist og renna tysttrist. Og Karin er als ikki fyrst, tí hon er bæði tyst, fryst og trist og kann ikki flestar leikir. Tað er so vist, at hon ikki rennur dyst. Tað er tað tristasta av øllum, at Karin ikki er fyrst, men hon er skít og dettur um koll áðrenn Hans Andrias er komin til annað ørindi. Hon er eitt helvis kloss, Karin, og tað átti Hans Andrias at vitað, ella vil hann bara billa henni inn, at hon rennur so skjótt og altíð er fyrst, sjálvt um hon yvirhøvur ikki tímir at spæla hvørki Gamlan Mann - gamli grísur! - ella renna dyst og tí flestar leikir ikki kann?




.