íðpippilin
snareimist
eins og
tærnakreptil
á hvassari
stólberju
hvepphanin
nørtlar
svirgilin
aftur í
ongantíð
stýrismurtilin
tódnar
í vøttili
so ljóskervilin
bønar um
navnabroytil
svongdarflykkjarin
æmist sum køkubiti
í rómanjóri
gulbreiði degilin
hellir skeivan vanga
og váttilin sannkennir ikki
at vera við í størri skomli
kontuførslan
saldast sum avritil
har móksæddar hurtlur
geva aftur skrínslusvitur
av mókhøvdasjubbum
ið seintroddu bræddatúnilin
Ingen kommentarer:
Send en kommentar