søndag den 12. maj 2019
FRIÐAÐ
lomvigin
vigar nógv
í summum
sinnum
til dømis í
hesum yndisprenti
mínum sum
av óvart stendur
á høvdinum
og vit verða
mint á at
tað ikki er
so nógv til
av honum
longur so vit
kunnu varðveita
tann góða smakkin
í minninum meðan
vit sjálv standa á
høvdinum uttan at
ørast um alt sum úr
erva kemur og alt
skal ikki etast
.
.
Abonner på:
Kommentarer til indlægget (Atom)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar